Psalms 81

Az éneklőmesternek, a gittithre. Aszáfé.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf.
Örvendezzetek Istennek, a mi erősségünknek; ujjongjatok a Jákób Istenének!
Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Dalt zengjetek és dobot pergessetek, gyönyörű hárfát cziterával együtt.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Fújjatok kürtöt új holdra, holdtöltekor, a mi ünnepünk napján;
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Mert végzett dolog ez Izráelnél, a Jákób Istenének rendelése.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Bizonyságul tette ő a József nemzetségében, a mikor kijött Égyiptom földe ellen. Nyelvet hallék *ott,* a mit nem tudtam.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Megszabadítottam a tehertől az ő vállát, kezei megmenekültek a kosártól.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
A nyomorúságban segítségül hívtál és én megszabadítottalak téged; meghallgattalak téged a mennydörgésnek rejtekében; megpróbáltalak téged a versengések vizénél. Szela.
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.
Hallgass én népem, hadd tegyek bizonyságot ellened! Oh Izráel, ha te meghallgatnál engem!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Ne legyen te nálad idegen isten, és az idegen isten előtt meg ne hajolj!
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Én, az Úr vagyok a te Istened, a ki kihoztalak téged Égyiptom földéről: nyisd szét a te szájad és betöltöm azt.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
De nem hallgatott népem az én szómra, és Izráel nem engedelmeskedett nékem.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Ott hagytam azért őt szívöknek keménységében, hogy járjanak a magok tanácsa szerint.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
Oh, ha az én népem hallgatna reám, *s* Izráel az én utaimon járna!
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Legott megaláznám ellenségeit, s szorongatói ellen fordítanám kezem.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Az Úrnak gyűlölői hízelegnének néki, és örökkévaló volna az ő idejök. * (Psalms 81:17) És ő megelégítené őt java búzával, és sziklából folyó mézzel töltenélek be téged! *
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.