Song of Solomon 2

Je suis un narcisse de Saron, Un lis des vallées. -
Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
Comme un lis au milieu des épines, Telle est mon amie parmi les jeunes filles. -
Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
Comme un pommier au milieu des arbres de la forêt, Tel est mon bien-aimé parmi les jeunes hommes. J'ai désiré m'asseoir à son ombre, Et son fruit est doux à mon palais.
Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
Il m'a fait entrer dans la maison du vin; Et la bannière qu'il déploie sur moi, c'est l'amour.
Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
Soutenez-moi avec des gâteaux de raisins, Fortifiez-moi avec des pommes; Car je suis malade d'amour.
Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Que sa main gauche soit sous ma tête, Et que sa droite m'embrasse! -
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
Je vous en conjure, filles de Jérusalem, Par les gazelles et les biches des champs, Ne réveillez pas, ne réveillez pas l'amour, Avant qu'elle le veuille. -
Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
C'est la voix de mon bien-aimé! Le voici, il vient, Sautant sur les montagnes, Bondissant sur les collines.
Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
Mon bien-aimé est semblable à la gazelle Ou au faon des biches. Le voici, il est derrière notre mur, Il regarde par la fenêtre, Il regarde par le treillis.
Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
Mon bien-aimé parle et me dit: Lève-toi, mon amie, ma belle, et viens!
Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
Car voici, l'hiver est passé; La pluie a cessé, elle s'en est allée.
For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
Les fleurs paraissent sur la terre, Le temps de chanter est arrivé, Et la voix de la tourterelle se fait entendre dans nos campagnes.
blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
Le figuier embaume ses fruits, Et les vignes en fleur exhalent leur parfum. Lève-toi, mon amie, ma belle, et viens!
fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
Ma colombe, qui te tiens dans les fentes du rocher, Qui te caches dans les parois escarpées, Fais-moi voir ta figure, Fais-moi entendre ta voix; Car ta voix est douce, et ta figure est agréable.
Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
Prenez-nous les renards, Les petits renards qui ravagent les vignes; Car nos vignes sont en fleur.
Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Mon bien-aimé est à moi, et je suis à lui; Il fait paître son troupeau parmi les lis.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
Avant que le jour se rafraîchisse, Et que les ombres fuient, Reviens!... sois semblable, mon bien-aimé, A la gazelle ou au faon des biches, Sur les montagnes qui nous séparent.
Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!