Psalms 92

Psaume. Cantique pour le jour du sabbat. Il est beau de louer l'Eternel, Et de célébrer ton nom, ô Très-Haut!
En salme, en sang til sabbatsdagen.
D'annoncer le matin ta bonté, Et ta fidélité pendant les nuits,
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Sur l'instrument à dix cordes et sur le luth, Aux sons de la harpe.
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
Tu me réjouis par tes oeuvres, ô Eternel! Et je chante avec allégresse l'ouvrage de tes mains.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
Que tes oeuvres sont grandes, ô Eternel! Que tes pensées sont profondes!
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
L'homme stupide n'y connaît rien, Et l'insensé n'y prend point garde.
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Si les méchants croissent comme l'herbe, Si tous ceux qui font le mal fleurissent, C'est pour être anéantis à jamais.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Mais toi, tu es le Très-Haut, A perpétuité, ô Eternel!
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Car voici, tes ennemis, ô Eternel! Car voici, tes ennemis périssent; Tous ceux qui font le mal sont dispersés.
Men du er høi til evig tid, Herre!
Et tu me donnes la force du buffle; Je suis arrosé avec une huile fraîche.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Mon oeil se plaît à contempler mes ennemis, Et mon oreille à entendre mes méchants adversaires.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Les justes croissent comme le palmier, Ils s'élèvent comme le cèdre du Liban.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Plantés dans la maison de l'Eternel, Ils prospèrent dans les parvis de notre Dieu;
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Ils portent encore des fruits dans la vieillesse, Ils sont pleins de sève et verdoyants,
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
Pour faire connaître que l'Eternel est juste. Il est mon rocher, et il n'y a point en lui d'iniquité.
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.