Psalms 81

Au chef des chantres. Sur la guitthith. D'Asaph. Chantez avec allégresse à Dieu, notre force! Poussez des cris de joie vers le Dieu de Jacob!
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf.
Entonnez des cantiques, faites résonner le tambourin, La harpe mélodieuse et le luth!
Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Sonnez de la trompette à la nouvelle lune, A la pleine lune, au jour de notre fête!
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Car c'est une loi pour Israël, Une ordonnance du Dieu de Jacob.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Il en fit un statut pour Joseph, Quand il marcha contre le pays d'Egypte... J'entends une voix qui m'est inconnue:
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
J'ai déchargé son épaule du fardeau, Et ses mains ont lâché la corbeille.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Tu as crié dans la détresse, et je t'ai délivré; Je t'ai répondu dans la retraite du tonnerre; Je t'ai éprouvé près des eaux de Meriba. Pause.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
Ecoute, mon peuple! et je t'avertirai; Israël, puisses-tu m'écouter!
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.
Qu'il n'y ait au milieu de toi point de dieu étranger! Ne te prosterne pas devant des dieux étrangers!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Je suis l'Eternel, ton Dieu, qui t'ai fait monter du pays d'Egypte; Ouvre ta bouche, et je la remplirai.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Mais mon peuple n'a point écouté ma voix, Israël ne m'a point obéi.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Alors je les ai livrés aux penchants de leur coeur, Et ils ont suivi leurs propres conseils.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Oh! si mon peuple m'écoutait, Si Israël marchait dans mes voies!
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
En un instant je confondrais leurs ennemis, Je tournerais ma main contre leurs adversaires;
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Ceux qui haïssent l'Eternel le flatteraient, Et le bonheur d'Israël durerait toujours;
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Je le nourrirais du meilleur froment, Et je le rassasierais du miel du rocher.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.