Psalms 10

Pourquoi, ô Eternel! te tiens-tu éloigné? Pourquoi te caches-tu au temps de la détresse?
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Le méchant dans son orgueil poursuit les malheureux, Ils sont victimes des trames qu'il a conçues.
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Car le méchant se glorifie de sa convoitise, Et le ravisseur outrage, méprise l'Eternel.
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Le méchant dit avec arrogance: Il ne punit pas! Il n'y a point de Dieu! -Voilà toutes ses pensées.
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
Ses voies réussissent en tout temps; Tes jugements sont trop élevés pour l'atteindre, Il souffle contre tous ses adversaires.
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Il dit en son coeur: Je ne chancelle pas, Je suis pour toujours à l'abri du malheur!
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Sa bouche est pleine de malédictions, de tromperies et de fraudes; Il y a sous sa langue de la malice et de l'iniquité.
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Il se tient en embuscade près des villages, Il assassine l'innocent dans des lieux écartés; Ses yeux épient le malheureux.
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Il est aux aguets dans sa retraite, comme le lion dans sa tanière, Il est aux aguets pour surprendre le malheureux; Il le surprend et l'attire dans son filet.
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Il se courbe, il se baisse, Et les misérables tombent dans ses griffes.
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Il dit en son coeur: Dieu oublie! Il cache sa face, il ne regarde jamais!
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
Lève-toi, Eternel! ô Dieu, lève ta main! N'oublie pas les malheureux!
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Pourquoi le méchant méprise-t-il Dieu? Pourquoi dit-il en son coeur: Tu ne punis pas?
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Tu regardes cependant, car tu vois la peine et la souffrance, Pour prendre en main leur cause; C'est à toi que s'abandonne le malheureux, C'est toi qui viens en aide à l'orphelin.
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Brise le bras du méchant, Punis ses iniquités, et qu'il disparaisse à tes yeux!
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
L'Eternel est roi à toujours et à perpétuité; Les nations sont exterminées de son pays.
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Tu entends les voeux de ceux qui souffrent, ô Eternel! Tu affermis leur coeur; tu prêtes l'oreille
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Pour rendre justice à l'orphelin et à l'opprimé, Afin que l'homme tiré de la terre cesse d'inspirer l'effroi.
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.