Psalms 61

de novissimo terrae ad te clamabo cum triste fuerit cor meum cum fortis elevabitur adversum me tu eris ductor meus

Til sangmesteren, på strengelek; av David.

fuisti spes mea turris munitissima a facie inimici

Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

habitabo in tabernaculo tuo iugiter sperabo in protectione alarum tuarum semper

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

tu enim Deus exaudisti orationem meam dedisti hereditatem timentibus nomen tuum

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

dies super dies regis adicies annos eius donec est generatio et generatio

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

sedebit semper ante faciem Dei misericordia et veritas servabunt eum

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

sic canam nomini tuo iugiter reddens vota mea per singulos dies

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

victori per Idithun canticum David attamen apud Deum silebit anima mea ex eo salus mea

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham! Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.