Psalms 58

Ey yöneticiler, gerçekten adil mi karar verirsiniz? Doğru mu yargılarsınız insanları?

Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang.

Hayır! Hep haksızlık tasarlarsınız içinizde, Zorbalık saçar elleriniz yeryüzüne.

Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

Kötüler daha ana rahmindeyken yoldan çıkar, Doğdu doğalı yalan söyleyerek sapar.

I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

Zehirleri yılan zehiri gibidir. Kulakları tıkalı bir kobrayı andırırlar,

De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

Usta büyücülerin, Afsuncuların sesini duymak istemeyen bir kobrayı.

Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

Ey Tanrı, kır onların ağzında dişlerini, Sök genç aslanların azı dişlerini, ya RAB!

så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

Akıp giden su gibi yok olsunlar. Yaylarını gerince oklarının ucu kırılsın.

Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

Süründükçe eriyen sümüklüböceğe dönsünler. Düşük çocuk gibi güneş yüzü görmesinler.

La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

Kazanlarınız diken ateşini daha duymadan, Yaşı da kurusu da kasırgayla savrulacak kötülerin.

La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

Doğru adam alınan öcü görünce sevinecek Ve ayaklarını kötünün kanında yıkayacak.

Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort enten de er friske eller i brand.

O zaman insanlar, “Gerçekten doğrulara ödül var” diyecek, “Gerçekten dünyayı yargılayan bir Tanrı var.”

Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.