Psalms 60

(Către mai marele cîntăreţilor. Se cîntă ca şi ,,Crinul mărturiei``. O cîntare de laudă a lui David, spre învăţătură. Făcută cînd purta război cu Sirienii din Mesopotamia şi cu Sirienii din Ţoba şi cînd s'a întors Ioab şi a bătut în Valea Sării douăsprezece mii de Edomiţi.) Dumnezeule, ne-ai lepădat, ne-ai împrăştiat, şi Te-ai mîniat: ridică-ne iarăş!

Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres,

Ai cutremurat pămîntul, l-ai despicat; drege -i spărturile, căci se clatină!

da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

Ai făcut pe poporul Tău să treacă prin lucruri grele, ne-ai adăpat cu un vin de amorţire.

Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

Ai dat celorce se tem de Tine un steag, ca să -l înalţe spre biruinţa adevărului. -

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

Pentruca prea iubiţii Tăi să fie izbăviţi, scapă-ne prin dreapta Ta, şi ascultă-ne!

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

Dumnezeu a zis în sfinţenia Lui: ,,Voi ieşi biruitor, voi împărţi Sihemul, şi voi măsura valea Sucot.

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

Al Meu este Galaadul, al Meu este Manase; Efraim este tăria capului Meu, iar Iuda, toiagul Meu de cîrmuire:

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

Moab este ligheanul în care Mă spăl: peste Edom Îmi arunc încălţămintea: ţara Filistenilor strigă de bucurie din pricina Mea!`` -

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Cine mă va duce în cetatea întărită? Cine mă va duce la Edom?

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Oare nu Tu, Dumnezeule, care ne-ai lepădat, şi nu mai ieşi, Dumnezeule, cu oştirile noastre?

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Dă-ne ajutor, ca să scăpăm din necaz! Căci ajutorul omului este zădarnic.

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

Cu Dumnezeu vom face isprăvi mari, şi El va zdrobi pe vrăjmaşii noştri.

Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.