Psalms 61

Til sangmesteren, på strengelek; av David.

Ey Tanrı, yakarışımı işit, Duama kulak ver!

Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

Sana seslenirim yeryüzünün öbür ucundan, Yüreğime hüzün çökünce. Erişemeyeceğim yüksek bir kayaya çıkar beni,

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

Çünkü sen benim için sığınak, Düşmana karşı güçlü bir kule oldun.

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

Çadırında sonsuza dek oturmak Ve kanatlarının gölgesine sığınmak isterim. Sela

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

Çünkü sen, ey Tanrı, adaklarımı duydun, Adından korkanların mirasını bana verdin.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

Kralın günlerine gün kat, Yılları yüzyıllar olsun!

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

Tanrı’nın huzurunda sonsuza dek tahtında otursun; Onu sevgin ve sadakatinle koru!

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham! Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

O zaman adını hep ilahilerle öveceğim, Her gün adaklarımı yerine getireceğim.