Acts 20

Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

And after the uproar was ceased, Paul called unto him the disciples, and embraced them, and departed for to go into Macedonia.

Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

And when he had gone over those parts, and had given them much exhortation, he came into Greece,

der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

And there abode three months. And when the Jews laid wait for him, as he was about to sail into Syria, he purposed to return through Macedonia.

Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

And there accompanied him into Asia Sopater of Berea; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus; and Gaius of Derbe, and Timotheus; and of Asia, Tychicus and Trophimus.

Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

These going before tarried for us at Troas.

men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

And we sailed away from Philippi after the days of unleavened bread, and came unto them to Troas in five days; where we abode seven days.

På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

And upon the first day of the week, when the disciples came together to break bread, Paul preached unto them, ready to depart on the morrow; and continued his speech until midnight.

Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

And there were many lights in the upper chamber, where they were gathered together.

Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

And there sat in a window a certain young man named Eutychus, being fallen into a deep sleep: and as Paul was long preaching, he sunk down with sleep, and fell down from the third loft, and was taken up dead.

Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Trouble not yourselves; for his life is in him.

Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

When he therefore was come up again, and had broken bread, and eaten, and talked a long while, even till break of day, so he departed.

De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

And they brought the young man alive, and were not a little comforted.

Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.

Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

And when he met with us at Assos, we took him in, and came to Mitylene.

Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

And we sailed thence, and came the next day over against Chios; and the next day we arrived at Samos, and tarried at Trogyllium; and the next day we came to Miletus.

For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.

Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

And from Miletus he sent to Ephesus, and called the elders of the church.

Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

And when they were come to him, he said unto them, Ye know, from the first day that I came into Asia, after what manner I have been with you at all seasons,

at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

Serving the Lord with all humility of mind, and with many tears, and temptations, which befell me by the lying in wait of the Jews:

hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

And how I kept back nothing that was profitable unto you, but have shewed you, and have taught you publickly, and from house to house,

idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

Testifying both to the Jews, and also to the Greeks, repentance toward God, and faith toward our Lord Jesus Christ.

Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:

men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

Save that the Holy Ghost witnesseth in every city, saying that bonds and afflictions abide me.

Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.

Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.

Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Wherefore I take you to record this day, that I am pure from the blood of all men.

for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

For I have not shunned to declare unto you all the counsel of God.

Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Take heed therefore unto yourselves, and to all the flock, over the which the Holy Ghost hath made you overseers, to feed the church of God, which he hath purchased with his own blood.

Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

For I know this, that after my departing shall grievous wolves enter in among you, not sparing the flock.

ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

Also of your own selves shall men arise, speaking perverse things, to draw away disciples after them.

Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Therefore watch, and remember, that by the space of three years I ceased not to warn every one night and day with tears.

Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

And now, brethren, I commend you to God, and to the word of his grace, which is able to build you up, and to give you an inheritance among all them which are sanctified.

Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.

I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

Yea, ye yourselves know, that these hands have ministered unto my necessities, and to them that were with me.

I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

I have shewed you all things, how that so labouring ye ought to support the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, how he said, It is more blessed to give than to receive.

Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

And when he had thus spoken, he kneeled down, and prayed with them all.

De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,

men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

Sorrowing most of all for the words which he spake, that they should see his face no more. And they accompanied him unto the ship.