Romans 7

Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

Ili zar ne znate, braćo - poznavaocima zakona govorim - da zakon gospodari čovjekom samo za vrijeme njegova života.

Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Doista, udana je žena vezana zakonom dok joj muž živi; umre li joj muž, riješena je zakona o mužu.

Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Dakle: dok joj muž živi, zvat će se, očito, preljubnicom pođe li za drugoga. Ako li joj pak muž umre, slobodna je od zakona te nije preljubnica pođe li za drugoga.

Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

Tako, braćo moja, i vi po tijelu Kristovu umrijeste Zakonu da pripadnete drugomu, Onomu koji je od mrtvih uskrišen, te plodove donosimo Bogu.

For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

Doista, dok bijasmo u tijelu, grešne su strasti, Zakonom izazvane, djelovale u našim udovima te smrti donosile plodove;

men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

sada pak umrijevši onomu što nas je sputavalo, riješeni smo Zakona te služimo u novosti Duha, a ne u stareži slova.

Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Što ćemo dakle reći? Je li Zakon grijeh? Nipošto! Nego: grijeha ne spoznah doli po Zakonu jer za požudu ne bih znao da Zakon nije govorio: Ne poželi!

Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

A grijeh je, uhvativši priliku, po zapovijedi u meni prouzročio svakovrsnu požudu. Ta bez zakona grijeh je mrtav.

Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

Da, ja sam nekoć živio bez zakona. Ali kad je došla zapovijed, grijeh oživje.

jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

Ja pak umrijeh i ustanovi se: zapovijed dana za život bi mi na smrt.

for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

Doista grijeh, uhvativši priliku, zapovijeđu me zavede, njome me i ubi.

Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

Tako: Zakon je svet, i zapovijed je sveta, i pravedna, i dobra.

Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

Pa zar se to dobro meni u smrt prometnu? Nipošto! Nego: grijeh, da se grijehom očituje, po tom dobru uzrokuje mi smrt - da grijeh po zapovijedi postane najvećim grešnikom.

For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

Zakon je, znamo, duhovan; ja sam pak tjelesan, prodan pod grijeh.

for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.

Zbilja ne razumijem što radim: ta ne činim ono što bih htio, nego što mrzim - to činim.

Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;

Ako li pak činim što ne bih htio, slažem se sa Zakonom, priznajem da je dobar.

men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

Onda to ne činim više ja, nego grijeh koji prebiva u meni.

For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

Doista znam da dobro ne prebiva u meni, to jest u mojem tijelu. Uistinu: htjeti mi ide, ali ne i činiti dobro.

for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Ta ne činim dobro koje bih htio, nego zlo koje ne bih htio - to činim.

Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

Ako li pak činim ono što ne bih htio, nipošto to ne radim ja, nego grijeh koji prebiva u meni.

Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;

Nalazim dakle ovaj zakon: kad bih htio činiti dobro, nameće mi se zlo.

for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

Po nutarnjem čovjeku s užitkom se slažem sa Zakonom Božjim,

men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

ali opažam u svojim udovima drugi zakon koji vojuje protiv zakona uma moga i zarobljuje me zakonom grijeha koji je u mojim udovima.

Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

Jadan li sam ja čovjek! Tko će me istrgnuti iz ovoga tijela smrtonosnoga?

Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.

Hvala Bogu po Isusu Kristu Gospodinu našem! Ja, dakle, umom ja služim zakonu Božjemu, a tijelom zakonu grijeha.