Song of Solomon 2

Io sono la rosa di Saron, il giglio delle valli.

Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.

Quale un giglio tra le spine, tale è l’amica mia tra le fanciulle.

Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

Qual è un melo fra gli alberi del bosco, tal è l’amico mio fra i giovani. Io desidero sedermi alla sua ombra, e il suo frutto è dolce al mio palato.

Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

Egli m’ha condotta nella casa del convito, e l’insegna che spiega su di me è Amore.

Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.

Fortificatemi con delle schiacciate d’uva, sostentatemi con de’ pomi, perch’io son malata d’amore.

Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.

La sua sinistra sia sotto al mio capo, e la sua destra m’abbracci!

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.

O figliuole di Gerusalemme, io vi scongiuro per le gazzelle, per le cerve dei campi, non svegliate, non svegliate l’amor mio, finch’essa non lo desideri!

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

Ecco la voce del mio amico! Eccolo che viene, saltando per i monti, balzando per i colli.

Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

L’amico mio è simile a una gazzella o ad un cerbiatto. Eccolo, egli sta dietro al nostro muro, e guarda per la finestra, lancia occhiate attraverso alle persiane.

Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.

Il mio amico parla e mi dice: Lèvati, amica mia, mia bella, e vientene,

Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!

poiché, ecco, l’inverno è passato, il tempo delle piogge è finito, se n’è andato;

For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;

i fiori appaion sulla terra, il tempo del cantare è giunto, e la voce della tortora si fa udire nelle nostre contrade.

blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;

Il fico ha messo i suoi ficucci, e le viti fiorite esalano il loro profumo. Lèvati, amica mia, mia bella, e vientene".

fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

O mia colomba, che stai nelle fessure delle rocce, nel nascondiglio delle balze, mostrami il tuo viso, fammi udire la tua voce; poiché la tua voce è soave, e il tuo viso è bello.

Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

Pigliateci le volpi, le volpicine che guastano le vigne, poiché le nostre vigne sono in fiore!

Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

Il mio amico è mio, ed io son sua: di lui, che pastura il gregge fra i gigli.

Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

Prima che spiri l’aura del giorno e che le ombre fuggano, torna, amico mio, come la gazzella od il cerbiatto sui monti che ci separano!

Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!