Ecclesiastes 3

Per tutto v’è il suo tempo, v’è il suo momento per ogni cosa sotto il cielo:

Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.

un tempo per nascere e un tempo per morire; un tempo per piantare e un tempo per svellere ciò ch’è piantato;

Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;

un tempo per uccidere e un tempo per guarire; un tempo per demolire e un tempo per costruire;

å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;

un tempo per piangere e un tempo per ridere; un tempo per far cordoglio e un tempo per ballare;

å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;

un tempo per gettar via pietre e un tempo per raccoglierle; un tempo per abbracciare e un tempo per astenersi dagli abbracciamenti;

å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;

un tempo per cercare e un tempo per perdere; un tempo per conservare e un tempo per buttar via;

å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;

un tempo per strappare e un tempo per cucire; un tempo per tacere e un tempo per parlare;

å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;

un tempo per amare e un tempo per odiare; un tempo per la guerra e un tempo per la pace.

å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

Che profitto trae dalla sua fatica colui che lavora?

Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?

Io ho visto le occupazioni che Dio dà agli uomini perché vi si affatichino.

Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

Dio ha fatto ogni cosa bella al suo tempo; egli ha perfino messo nei loro cuori il pensiero della eternità, quantunque l’uomo non possa comprendere dal principio alla fine l’opera che Dio ha fatta.

Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

Io ho riconosciuto che non v’è nulla di meglio per loro del rallegrarsi e del procurarsi del benessere durante la loro vita,

Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;

ma che se uno mangia, beve e gode del benessere in mezzo a tutto il suo lavoro, è un dono di Dio.

men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.

Io ho riconosciuto che tutto quello che Dio fa è per sempre; niente v’è da aggiungervi, niente da togliervi; e che Dio fa così perché gli uomini lo temano.

Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.

Ciò che è, è già stato prima, e ciò che sarà è già stato, e Dio riconduce ciò ch’è passato.

Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.

Ho anche visto sotto il sole che nel luogo stabilito per giudicare v’è della empietà, e che nel luogo stabilito per la giustizia v’è della empietà,

Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.

e ho detto in cuor mio: "Iddio giudicherà il giusto e l’empio poiché v’è un tempo per il giudicio di qualsivoglia azione e, nel luogo fissato, sarà giudicata ogni opera".

Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.

Io ho detto in cuor mio: "Così è, a motivo dei figliuoli degli uomini perché Dio li metta alla prova, ed essi stessi riconoscano che non sono che bestie".

Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;

Poiché la sorte de’ figliuoli degli uomini è la sorte delle bestie; agli uni e alle altre tocca la stessa sorte; come muore l’uno, così muore l’altra; hanno tutti un medesimo soffio, e l’uomo non ha superiorità di sorta sulla bestia; poiché tutto è vanità.

for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.

Tutti vanno in un medesimo luogo; tutti vengon dalla polvere, e tutti ritornano alla polvere.

De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.

Chi sa se il soffio dell’uomo sale in alto, e se il soffio della bestia scende in basso nella terra?

Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

Io ho dunque visto che non v’è nulla di meglio per l’uomo del rallegrarsi, nel compiere il suo lavoro; tale è la sua parte; poiché chi lo farà tornare per godere di ciò che verrà dopo di lui?

Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?