Isaiah 24

Gle, Jahve razvaljuje zemlju, razara je, nakazi joj lice, raspršuje stanovnike njene.
Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Svećenik će biti k'o i narod, gospodar k'o i sluga, gospodarica k'o i sluškinja, prodavač k'o i kupac, zajmodavac k'o i zajmoprimac, vjerovnik k'o i dužnik.
Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
Opustošena će biti zemlja, opljačkana sasvim, jer je Jahve odlučio.
Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
Zemlja tuži, vene, svijet gine, gasne, nebo sa zemljom propada.
Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
Oskvrnjena je zemlja pod žiteljima svojim, jer prestupiše Zakon, pogaziše odredbu, Savez vječni razvrgoše.
Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
Zato prokletstvo proždire zemlju, okajavaju stanovnici njeni. Zato su sažgani žitelji zemljini i malo je ljudi preostalo.
Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Vino tuguje, loza vene, uzdišu svi što bijahu srca vesela.
Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
Prestalo je veselje uz bubnje, zamrla je graja razigrana; umukla je glazba citara.
Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
Ne pije se više vino uz pjesmu, ogrknu piće silovito.
De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
Razoren je grad ništavila, zatvoren ulaz svim kućama.
Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
Jauk po ulicama zbog vina, nesta svakog veselja, radost je iz zemlje prognana.
På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
Tek pustoš ostade u gradu, u trijeske smrskana su vrata.
Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Jer tako se zbiva na zemlji, među narodima, kao kad se oberu masline il' paljetkuje grožđe nakon berbe.
For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
Oni glas podižu, kliču od radosti; uznose s mora veličajnost Jahvinu.
De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
I na istoku ime Jahve slave oni, na otocima mora ime Jahve, Boga Izraelova.
Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
S kraja zemlje čujemo pjesme: "Slava Pravedniku!" Ali ja kažem: "Propadoh! Propadoh! Jao meni! Vjerolomci se iznevjeriše, nevjerom se, vjerolomci, iznevjeriše."
Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
Strava, jama, zamka tebi, žitelju zemlje:
Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
tko pred glasom strave uteče u jamu će upasti; tko se iz jame izvuče zamka će ga uhvatit'. Da, otvorit će se ustave u visini i zatresti zemlji temelji.
Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Zemlja će se grozno razbiti, zemlja će se strašno raspući, zemlja će se silno uzdrmati,
Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
zemlja će zateturati poput pijanca, zanjihat se poput kolibe; toliko će joj otežati bezakonje njeno da će pasti i neće više ustati.
Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
I dogodit će se u onaj dan: Jahve će kazniti u visini Vojsku nebesku, a na zemlji sve kraljeve zemaljske;
På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
bit će sakupljeni i zasužnjeni u jami, zatvoreni u tamnicu i nakon mnogih dana kažnjeni.
og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
Pocrvenjet će mjesec, postidjet se sunce, jer će kraljevati Jahve nad Vojskama na gori Sionu i u Jeruzalemu i Slava će mu sjati pred starješinama.
Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.