Romans 4

quid ergo dicemus invenisse Abraham patrem nostrum secundum carnem

Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

si enim Abraham ex operibus iustificatus est habet gloriam sed non apud Deum

For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

quid enim scriptura dicit credidit Abraham Deo et reputatum est illi ad iustitiam

for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

ei autem qui operatur merces non inputatur secundum gratiam sed secundum debitum

men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

ei vero qui non operatur credenti autem in eum qui iustificat impium reputatur fides eius ad iustitiam

den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

sicut et David dicit beatitudinem hominis cui Deus accepto fert iustitiam sine operibus

Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

beati quorum remissae sunt iniquitates et quorum tecta sunt peccata

Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

beatus vir cui non inputabit Dominus peccatum

salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

beatitudo ergo haec in circumcisione an etiam in praeputio dicimus enim quia reputata est Abrahae fides ad iustitiam

Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

quomodo ergo reputata est in circumcisione an in praeputio non in circumcisione sed in praeputio

hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

et signum accepit circumcisionis signaculum iustitiae fidei quae est in praeputio ut sit pater omnium credentium per praeputium ut reputetur et illis ad iustitiam

og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

et sit pater circumcisionis non his tantum qui sunt ex circumcisione sed et his qui sectantur vestigia quae est in praeputio fidei patris nostri Abrahae

og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

non enim per legem promissio Abrahae aut semini eius ut heres esset mundi sed per iustitiam fidei

For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

si enim qui ex lege heredes sunt exinanita est fides abolita est promissio

For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

lex enim iram operatur ubi enim non est lex nec praevaricatio

for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

ideo ex fide ut secundum gratiam ut firma sit promissio omni semini non ei qui ex lege est solum sed et ei qui ex fide est Abrahae qui est pater omnium nostrum

Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

sicut scriptum est quia patrem multarum gentium posui te ante Deum cui credidit qui vivificat mortuos et vocat quae non sunt tamquam ea quae sunt

- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

qui contra spem in spem credidit ut fieret pater multarum gentium secundum quod dictum est sic erit semen tuum

Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

et non infirmatus fide consideravit corpus suum emortuum cum fere centum annorum esset et emortuam vulvam Sarrae

og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

in repromissione etiam Dei non haesitavit diffidentia sed confortatus est fide dans gloriam Deo

på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

plenissime sciens quia quaecumque promisit potens est et facere

og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

ideo et reputatum est illi ad iustitiam

Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

non est autem scriptum tantum propter ipsum quia reputatum est illi

Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

sed et propter nos quibus reputabitur credentibus in eum qui suscitavit Iesum Dominum nostrum a mortuis

men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

qui traditus est propter delicta nostra et resurrexit propter iustificationem nostram

han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.