Ecclesiastes 1

Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

verba Ecclesiastes filii David regis Hierusalem

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

vanitas vanitatum dixit Ecclesiastes vanitas vanitatum omnia vanitas

Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

quid habet amplius homo de universo labore suo quod laborat sub sole

Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

generatio praeterit et generatio advenit terra vero in aeternum stat

Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

oritur sol et occidit et ad locum suum revertitur ibique renascens

Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

gyrat per meridiem et flectitur ad aquilonem lustrans universa circuitu pergit spiritus et in circulos suos regreditur

Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

omnia flumina intrant mare et mare non redundat ad locum unde exeunt flumina revertuntur ut iterum fluant

Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

cunctae res difficiles non potest eas homo explicare sermone non saturatur oculus visu nec auris impletur auditu

Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

quid est quod fuit ipsum quod futurum est quid est quod factum est ipsum quod fiendum est

Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

nihil sub sole novum nec valet quisquam dicere ecce hoc recens est iam enim praecessit in saeculis quae fuerunt ante nos

Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

non est priorum memoria sed nec eorum quidem quae postea futura sunt erit recordatio apud eos qui futuri sunt in novissimo

Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

ego Ecclesiastes fui rex Israhel in Hierusalem

og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

et proposui in animo meo quaerere et investigare sapienter de omnibus quae fiunt sub sole hanc occupationem pessimam dedit Deus filiis hominum ut occuparentur in ea

Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

vidi quae fiunt cuncta sub sole et ecce universa vanitas et adflictio spiritus

Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

perversi difficile corriguntur et stultorum infinitus est numerus

Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

locutus sum in corde meo dicens ecce magnus effectus sum et praecessi sapientia omnes qui fuerunt ante me in Hierusalem et mens mea contemplata est multa sapienter et didicit

Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

dedique cor meum ut scirem prudentiam atque doctrinam erroresque et stultitiam et agnovi quod in his quoque esset labor et adflictio spiritus

For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

eo quod in multa sapientia multa sit indignatio et qui addit scientiam addat et laborem