Psalms 122

En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

Bana: “RAB’bin evine gidelim” dendikçe Sevinirim.

Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

Ayaklarımız senin kapılarında, Ey Yeruşalim!

Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

Bitişik nizamda kurulmuş bir kenttir Yeruşalim!

hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

Oymaklar çıkar oraya, RAB’bin oymakları, İsrail’e verilen öğüt uyarınca, RAB’bin adına şükretmek için.

For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

Çünkü orada yargı tahtları, Davut soyunun tahtları kurulmuştur.

Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Esenlik dileyin Yeruşalim’e: “Huzur bulsun seni sevenler!

Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Surlarına esenlik, Saraylarına huzur egemen olsun!”

For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

Kardeşlerim, dostlarım için, “Esenlik olsun sana!” derim.

For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Tanrımız RAB’bin evi için İyilik dilerim sana.