I Corinthians 13

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.

Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

And though I have the gift of prophecy, and understand all mysteries, and all knowledge; and though I have all faith, so that I could remove mountains, and have not charity, I am nothing.

Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give my body to be burned, and have not charity, it profiteth me nothing.

Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

Charity suffereth long, and is kind; charity envieth not; charity vaunteth not itself, is not puffed up,

den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

Doth not behave itself unseemly, seeketh not her own, is not easily provoked, thinketh no evil;

den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

Rejoiceth not in iniquity, but rejoiceth in the truth;

den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.

Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

Charity never faileth: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.

For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

For we know in part, and we prophesy in part.

men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

But when that which is perfect is come, then that which is in part shall be done away.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.

For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.

Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

And now abideth faith, hope, charity, these three; but the greatest of these is charity.