I Corinthians 13

Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

And though I have the gift of prophecy, and understand all mysteries, and all knowledge; and though I have all faith, so that I could remove mountains, and have not charity, I am nothing.

Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give my body to be burned, and have not charity, it profiteth me nothing.

Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

Charity suffereth long, and is kind; charity envieth not; charity vaunteth not itself, is not puffed up,

Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

Doth not behave itself unseemly, seeketh not her own, is not easily provoked, thinketh no evil;

den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

Rejoiceth not in iniquity, but rejoiceth in the truth;

den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

Beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.

den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Charity never faileth: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.

Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

For we know in part, and we prophesy in part.

For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

But when that which is perfect is come, then that which is in part shall be done away.

men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.

For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

And now abideth faith, hope, charity, these three; but the greatest of these is charity.

Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.