Psalms 63

(En salme af David, da han var i Judas ørken.) Gud, du er min Gud, dig søger jeg, efter dig tørster min Sjæl, efter dig længes mit Kød i et tørt, vansmægtende,vandløst Land
Se yon sòm David te ekri lè li te nan dezè peyi Jida a.
(således var det, jeg så dig i Helligdommen) for at skue din Vælde og Ære;
Bondye, se ou ki Bondye mwen. Jan m' anvi wè ou! Jan m' ap tann ou sa a! Se tout kò m' k'ap mande pou ou, tankou tè sèk nan solèy k'ap tann lapli.
thi din Nåde er bedre end Liv, mine Læber skal synge din Pris.
Fè m' antre kote ki apa pou ou nan kay ou a pou m' wè ou, pou m' wè jan ou gen pouvwa, jan ou merite pou yo fè lwanj ou.
Da vil jeg love dig hele mit Liv, opløfte Hænderne i dit Navn,
renmen ou gen pou nou an pi bon pase lavi. Se poutèt sa m'ap fè lwanj ou.
Som med fede Retter mættes min Sjæl, med jublende Læber priser min Mund dig,
Konsa m'a pase tout lavi m' ap di ou mèsi; se ou menm sèlman m'a lapriyè.
når jeg kommer dig i Hu på mit Leje, i Nattevagterne tænker på dig;
M'ap fè fèt, m'ap kontan tankou yon moun ki manje plen vant li yon manje ki gen bon gou, ki gen kont grès li ladan l'. Wi, se konsa kè m' ap kontan. M'ap louvri bouch mwen pou m' fè lwanj ou.
thi du er blevet min Hjælp, og jeg jubler i dine Vingers Skygge.
Lè m' kouche sou kabann mwen, lide m' ap travay sou ou. Tout lannwit se ou m'ap kalkile.
Dig klynger min Sjæl sig til, din højre holder mig fast.
Paske se ou ki tout sekou m', m'ap rete kache anba zèl ou, m'ap chante sitèlman mwen kontan.
Forgæves står de mig efter livet, i Jordens Dyb skal de synke,
Mwen kole kò m' sou ou, se pouvwa ou k'ap soutni mwen.
gives i Sværdets Vold og vorde Sjakalers Bytte.
Men, moun k'ap chache touye m' yo, yo gen pou yo desann kote mò yo ye a.
Men Kongen glædes i Gud; enhver, der sværger ved ham, skal juble, thi Løgnernes Mund skal lukkes.
Yo gen pou yo mouri nan lagè, chen mawon gen pou manje kadav yo. Men, Bondye ap fè kè wa a kontan. Tout moun ki mete non l' devan va gen kè kontan tou. Men, y'ap fèmen bouch moun k'ap bay manti yo.