Psalms 141

141:1

attamen iusti confitebuntur nomini tuo habitabunt recti cum vultu tuo

En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

141:2

canticum David Domine clamavi ad te festina mihi exaudi vocem meam clamantis ad te

La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

141:3

dirigatur oratio mea sicut incensum in conspectu tuo elevatio manuum mearum sacrificium vespertinum

Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

141:4

pone Domine custodem ori meo serva paupertatem labiorum meorum

Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

141:5

ne declines cor meum in verbum malum volvere cogitationes impias cum viris operantibus iniquitatem neque comedere in deliciis eorum

La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

141:6

corripiat me iustus in misericordia et arguat me oleum amaritudinis non inpinguet caput meum quia adhuc et oratio mea pro malitiis eorum

Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

141:7

sublati sunt iuxta petram iudices eorum et audient verba mea quoniam decora sunt

Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

141:8

sicut agricola cum scindit terram sic dissipata sunt ossa nostra in ore inferi

For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

141:9

quia ad te Domine Deus oculi mei in te speravi ne evacues animam meam

Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

141:10

custodi me de manibus laquei quod posuerunt mihi et de offendiculis operantium iniquitatem

La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!