Psalms 130

canticum graduum de profundis clamavi ad te Domine

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Domine exaudi vocem meam fiant aures tuae intendentes ad vocem deprecationis meae

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

si iniquitates observabis Domine Domine quis sustinebit

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

quia tecum est propitiatio cum terribilis sis sustinui Dominum sustinuit anima mea et verbum eius expectavi

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

anima mea ad Dominum

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

a vigilia matutina usque ad vigiliam matutinam expectet Israhel Dominum

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

quia apud Dominum misericordia et multa apud eum redemptio

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

et ipse redimet Israhel ex omnibus iniquitatibus eius

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.