Psalms 95

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Gelin, RAB’be sevinçle haykıralım, Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Şükranla huzuruna çıkalım, O’na sevinç ilahileri yükseltelim!

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

Çünkü RAB ulu Tanrı’dır, Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

Yerin derinlikleri O’nun elindedir, Dağların dorukları da O’nun.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Deniz O’nundur, çünkü O yarattı, Karaya da O’nun elleri biçim verdi.

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Gelin, tapınalım, eğilelim, Bizi yaratan RAB’bin önünde diz çökelim.

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

[] Çünkü O Tanrımız’dır, Bizse O’nun otlağının halkı, Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

[] Meriva’da, o gün çölde, Massa’da olduğu gibi, Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Yaptıklarımı görmelerine karşın, Atalarınız orada beni sınayıp denediler.

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim, “Yüreği kötü yola sapan bir halktır” dedim, “Yollarımı bilmiyorlar.”

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

[] [] Bu yüzden öfkeyle ant içtim: “Huzur diyarıma asla girmeyecekler!”