Psalms 94

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Ya RAB, öç alıcı Tanrı, Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Kalk, ey yeryüzünün yargıcı, Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Kötüler ne zamana dek, ya RAB, Ne zamana dek sevinip coşacak?

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Ağızlarından küstahlık dökülüyor, Suç işleyen herkes övünüyor.

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Halkını eziyorlar, ya RAB, Kendi halkına eziyet ediyorlar.

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Dulu, garibi boğazlıyor, Öksüzleri öldürüyorlar.

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

“RAB görmez” diyorlar, “Yakup’un Tanrısı dikkat etmez.”

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin; Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Kulağı yaratan işitmez mi? Göze biçim veren görmez mi?

Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Ulusları yola getiren yargılamaz mı? İnsanı eğiten bilmez mi?

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

[] RAB insanın düşüncelerinin Boş olduğunu bilir.

Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin, Yasanı öğrettiğin insana!

for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

Kötüler için çukur kazılıncaya dek, Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.

For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

Çünkü RAB halkını reddetmez, Kendi halkını terk etmez.

for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak, Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.

Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Kötülere karşı beni kim savunacak? Kim benim için suçlulara karşı duracak?

Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

RAB yardımcım olmasaydı, Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.

Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

“Ayağım kayıyor” dediğimde, Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.

Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

Kaygılar içimi sarınca, Senin avutmaların gönlümü sevindirir.

Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibi Seninle bağdaşır mı?

De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Onlar doğruya karşı birleşiyor, Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.

Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Ama RAB bana kale oldu, Tanrım sığındığım kaya oldu.

Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğü Kendi başlarına getirecek, Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak, Evet, köklerini kurutacak.