Psalms 130

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Derinliklerden sana sesleniyorum, ya RAB,

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Sesimi işit, ya Rab, Yalvarışıma iyi kulak ver!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Ya RAB, sen suçların hesabını tutsan, Kim ayakta kalabilir, ya Rab?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Ama sen bağışlayıcısın, Öyle ki senden korkulsun.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

RAB’bi gözlüyorum, Canım RAB’bi gözlüyor, Umut bağlıyorum O’nun sözüne.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Sabahı gözleyenlerden, Evet, sabahı gözleyenlerden daha çok, Canım Rab’bi gözlüyor.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

Ey İsrail, RAB’be umut bağla! Çünkü RAB’de sevgi, Tam kurtuluş vardır.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

[] İsrail’i bütün suçlarından Fidyeyle O kurtaracaktır.