Psalms 129

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar; Şimdi söylesin İsrail:

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

“Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar, Ama yenemediler beni.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Çiftçiler saban sürdüler sırtımda, Upuzun iz bıraktılar.”

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Ama RAB adildir, Kesti kötülerin bağlarını.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Siyon’dan nefret eden herkes Utanç içinde geri çekilsin.

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Damlardaki ota, Büyümeden kuruyan ota dönsünler.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

Orakçı avucunu, Demetçi kucağını dolduramaz onunla.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

Yoldan geçenler de, “RAB sizi kutsasın, RAB’bin adıyla sizi kutsarız” demezler.