Psalms 112

Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

Övgüler sunun RAB’be! Ne mutlu RAB’den korkan insana, O’nun buyruklarından büyük zevk alana!

Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

Soyu yeryüzünde güç kazanacak, Doğruların kuşağı kutsanacak.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Bolluk ve zenginlik eksilmez evinden, Sonsuza dek sürer doğruluğu.

Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Karanlıkta ışık doğar dürüstler için, Lütfeden, sevecen, doğru insanlar için.

Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

Ne mutlu eli açık olan, ödünç veren, İşlerini adaletle yürüten insana!

For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

Asla sarsılmaz, Sonsuza dek anılır doğru insan.

Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

Kötü haberden korkmaz, Yüreği sarsılmaz, RAB’be güvenir.

Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

Gözü pektir, korku nedir bilmez, Sonunda düşmanlarının yenilgisini görür.

Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

[] Armağanlar dağıttı, yoksullara verdi; Doğruluğu sonsuza dek kalıcıdır, Gücü ve saygınlığı artar.

Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.

Kötü kişi bunu görünce kudurur, Dişlerini gıcırdatır, kendi kendini yer, bitirir. Kötülerin dileği boşa çıkar.