Psalms 141

En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
Salmo de David. JEHOVÁ, á ti he clamado; apresúrate á mí; Escucha mi voz, cuando te invocare.
La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
Sea enderezada mi oración delante de ti como un perfume, El don de mis manos como la ofrenda de la tarde.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
Pon, oh JEHOVÁ, guarda á mi boca: Guarda la puerta de mis labios.
Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
No dejes se incline mi corazón á cosa mala, Á hacer obras impías Con los que obran iniquidad, Y no coma yo de sus deleites.
La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
Que el justo me castigue, será un favor, Y que me reprenda será un excelente bálsamo. Que no me herirá la cabeza: Así que aun mi oración tendrán en sus calamidades.
Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
Serán derribados en lugares peñascosos sus jueces, Y oirán mis palabras, que son suaves.
Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
Como quien hiende y rompe la tierra, Son esparcidos nuestros huesos á la boca de la sepultura.
For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
Por tanto á ti, oh JEHOVÁ Señor, miran mis ojos: En ti he confiado, no desampares mi alma.
Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
Guárdame de los lazos que me han tendido, Y de los armadijos de los que obran iniquidad.
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
Caigan los impíos á una en sus redes, Mientras yo pasaré adelante.