Romans 9

Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

I say the truth in Christ, I lie not, my conscience also bearing me witness in the Holy Ghost,

at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

That I have great heaviness and continual sorrow in my heart.

For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

For I could wish that myself were accursed from Christ for my brethren, my kinsmen according to the flesh:

de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

Who are Israelites; to whom pertaineth the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service of God, and the promises;

de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

Whose are the fathers, and of whom as concerning the flesh Christ came, who is over all, God blessed for ever. Amen.

Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

Not as though the word of God hath taken none effect. For they are not all Israel, which are of Israel:

heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

Neither, because they are the seed of Abraham, are they all children: but, In Isaac shall thy seed be called.

det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.

for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

For this is the word of promise, At this time will I come, and Sara shall have a son.

Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

And not only this; but when Rebecca also had conceived by one, even by our father Isaac;

For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

(For the children being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth;)

da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

It was said unto her, The elder shall serve the younger.

som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

As it is written, Jacob have I loved, but Esau have I hated.

Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.

for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.

Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.

For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

For the scripture saith unto Pharaoh, Even for this same purpose have I raised thee up, that I might shew my power in thee, and that my name might be declared throughout all the earth.

Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.

Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?

Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

Nay but, O man, who art thou that repliest against God? Shall the thing formed say to him that formed it, Why hast thou made me thus?

Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

Hath not the potter power over the clay, of the same lump to make one vessel unto honour, and another unto dishonour?

Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:

så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

And that he might make known the riches of his glory on the vessels of mercy, which he had afore prepared unto glory,

Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

Even us, whom he hath called, not of the Jews only, but also of the Gentiles?

som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

As he saith also in Osee, I will call them my people, which were not my people; and her beloved, which was not beloved.

og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.

Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

Esaias also crieth concerning Israel, Though the number of the children of Israel be as the sand of the sea, a remnant shall be saved:

for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

For he will finish the work, and cut it short in righteousness: because a short work will the Lord make upon the earth.

Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

And as Esaias said before, Except the Lord of Sabaoth had left us a seed, we had been as Sodoma, and been made like unto Gomorrha.

Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.

Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.

Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;

som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

As it is written, Behold, I lay in Sion a stumblingstone and rock of offence: and whosoever believeth on him shall not be ashamed.