Hebrews 3

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

Wherefore, holy brethren, partakers of the heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our profession, Christ Jesus;

han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

Who was faithful to him that appointed him, as also Moses was faithful in all his house.

For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

For this man was counted worthy of more glory than Moses, inasmuch as he who hath builded the house hath more honour than the house.

Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

For every house is builded by some man; but he that built all things is God.

og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

And Moses verily was faithful in all his house, as a servant, for a testimony of those things which were to be spoken after;

men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

Wherefore (as the Holy Ghost saith, To day if ye will hear his voice,

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

When your fathers tempted me, proved me, and saw my works forty years.

derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

Wherefore I was grieved with that generation, and said, They do alway err in their heart; and they have not known my ways.

så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)

Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

Take heed, brethren, lest there be in any of you an evil heart of unbelief, in departing from the living God.

men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

But exhort one another daily, while it is called To day; lest any of you be hardened through the deceitfulness of sin.

for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

For we are made partakers of Christ, if we hold the beginning of our confidence stedfast unto the end;

Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.

hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.

Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

But with whom was he grieved forty years? was it not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?

Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?

Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

So we see that they could not enter in because of unbelief.