Psalms 141

En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

Psalam. Davidov. Prizivljem te, Jahve, k meni pohitaj! Slušaj glas moj kojim tebi vapijem!

La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

Nek' mi se uzdigne molitva kao kad pred lice tvoje, podizanje mojih ruku nek' bude k'o prinos večernji!

Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

Na usta mi, Jahve, stražu postavi i stražare na vrata usana mojih!

Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

Ne daj da mi se srce zlu prikloni, da bezbožno počinim djela opaka; i u društvu zlotvora da ne blagujem poslastica njihovih!

La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

Nek' me samo udari pravednik, ljubav je što me kara, al' ulje grešničko neće mi glavu pomazat'; zloći njihovoj oprijet ću se uvijek svojom molitvom.

Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

Kad strovale niz hridinu suce njihove, razumjet će kako blage bjehu riječi moje.

Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

Kao kad orač ore i para zemlju, tako će im se na rubu Podzemlja kosti rasuti.

For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

U te su, Jahve, uprte oči moje, k tebi se utječem, ne daj da mi duša propadne!

Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

Čuvaj me od stupice koju postaviše meni, od zamki zločinaca!

La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

Nek' u vlastite zamke upadnu zlotvori, a ja neka im umaknem!