Hebrews 3

Perciò, fratelli santi, che siete partecipi d’una celeste vocazione, considerate Gesù, l’Apostolo e il Sommo Sacerdote della nostra professione di fede,
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
il quale è fedele a Colui che l’ha costituito, come anche lo fu Mosè in tutta la casa di Dio.
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
Poiché egli è stato reputato degno di tanta maggior gloria che Mosè, di quanto è maggiore l’onore di Colui che fabbrica la casa, in confronto di quello della casa stessa.
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
Poiché ogni casa è fabbricata da qualcuno; ma chi ha fabbricato tutte le cose è Dio.
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
E Mosè fu bensì fedele in tutta la casa di Dio come servitore per testimoniar delle cose che dovevano esser dette;
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
ma Cristo lo è come Figlio, sopra la sua casa; e la sua casa siamo noi se riteniam ferma sino alla fine la nostra franchezza e il vanto della nostra speranza.
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
Perciò, come dice lo Spirito Santo, Oggi, se udite la sua voce,
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
non indurate i vostri cuori, come nel dì della provocazione, come nel dì della tentazione nel deserto
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
dove i vostri padri mi tentarono mettendomi alla prova, e videro le mie opere per quarant’anni!
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
Perciò mi disgustai di quella generazione, e dissi: Sempre erra in cuor loro; ed essi non han conosciuto le mie vie,
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
talché giurai nell’ira mia: Non entreranno nel mio riposo!
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
Guardate, fratelli, che talora non si trovi in alcuno di voi un malvagio cuore incredulo, che vi porti a ritrarvi dall’Iddio vivente;
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
ma esortatevi gli uni gli altri tutti i giorni, finché si può dire: "Oggi", onde nessuno di voi sia indurato per inganno del peccato;
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
poiché siam diventati partecipi di Cristo, a condizione che riteniam ferma sino alla fine la fiducia che avevamo da principio,
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
mentre ci vien detto: Oggi, se udite la sua voce, non indurate i vostri cuori, come nel dì della provocazione.
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
Infatti, chi furon quelli che dopo averlo udito lo provocarono? Non furon forse tutti quelli ch’erano usciti dall’Egitto, condotti da Mosè?
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
E chi furon quelli di cui si disgustò durante quarant’anni? Non furon essi quelli che peccarono, i cui cadaveri caddero nel deserto?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
E a chi giurò Egli che non entrerebbero nel suo riposo, se non a quelli che furon disubbidienti?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
E noi vediamo che non vi poterono entrare a motivo dell’incredulità.
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.