Psalms 138

David confitebor tibi in toto corde meo in conspectu deorum cantabo tibi

Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes øine vil jeg lovsynge dig.

adorabo in templo sancto tuo et confitebor nomini tuo super misericordia tua et super veritate tua quia magnificasti super omne nomen tuum eloquium tuum

Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.

in die invocabo et exaudies me dilatabis animae meae fortitudinem

Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.

confiteantur tibi Domine omnes reges terrae quoniam audierunt eloquia oris tui

Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.

et cantent in viis Domini quoniam magna gloria Domini

Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,

quoniam excelsus Dominus et humilem respicit et excelsa de longe cognoscit

for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.

si ambulavero in medio tribulationis vivificabis me super furorem inimicorum meorum mittes manum tuam et salvabit me dextera tua

Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.

Dominus operabitur pro me Domine misericordia tua in aeternum opera manuum tuarum ne dimittas

Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!