Psalms 125

RAB’be güvenenler Siyon Dağı’na benzer, Sarsılmaz, sonsuza dek durur.

En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

Dağlar Yeruşalim’i nasıl kuşatmışsa, RAB de halkını öyle kuşatmıştır, Şimdiden sonsuza dek.

Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

Kalmayacak kötülerin asası, Doğruların payına düşen toprakta, Yoksa doğrular haksızlığa el uzatabilir.

For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

İyilik et, ya RAB, İyilere, yüreği temiz olanlara.

Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

Ama kendi halkından eğri yollara sapanları, RAB kötü uluslarla birlikte kovacak. İsrail’e esenlik olsun!

Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!