Psalms 130

(O cîntare a treptelor.) Din fundul adîncului, Te chem, Doamne!

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Doamne, ascultă-mi glasul! Să ia aminte urechile Tale la glasul cererilor mele!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Dacă ai păstra, Doamne, aducerea aminte a nelegiuirilor, cine ar putea sta în picioare, Doamne?

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Dar la Tine este iertare, ca să fii temut.

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Eu nădăjduiesc în Domnul, sufletul meu nădăjduieşte, şi aştept făgăduinţa Lui.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Sufletul meu aşteaptă pe Domnul, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa, da, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Israele, pune-ţi nădejdea în Domnul, căci la Domnul este îndurarea, şi la El este belşug de răscumpărare!

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

El va răscumpăra pe Israel din toate nelegiuirile lui.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.