Psalms 129

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

canticum graduum saepe expugnaverunt me ab adulescentia mea dicat nunc Israhel

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

saepe expugnaverunt me ab adulescentia mea sed non potuerunt mihi

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

super cervicem meam arabant arantes prolongaverunt sulcum suum

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Dominus iustus concidet laqueos impiorum

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

confundantur et revertantur retrorsum omnes qui oderunt Sion

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

fiant sicut faenum tectorum quod statim ut viruerit arescet

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

de quo non implebit manum suam messor et sinum suum manipulos faciens

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

de quo non dixerunt transeuntes benedictio Domini super vos benediximus vobis in nomine Domini