Psalms 130

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

canticum graduum de profundis clamavi ad te Domine

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Domine exaudi vocem meam fiant aures tuae intendentes ad vocem deprecationis meae

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

si iniquitates observabis Domine Domine quis sustinebit

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

quia tecum est propitiatio cum terribilis sis sustinui Dominum sustinuit anima mea et verbum eius expectavi

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

anima mea ad Dominum

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

a vigilia matutina usque ad vigiliam matutinam expectet Israhel Dominum

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

quia apud Dominum misericordia et multa apud eum redemptio

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

et ipse redimet Israhel ex omnibus iniquitatibus eius