Psalms 120

En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

canticum graduum ad Dominum in tribulatione mea clamavi et exaudivit me

Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Domine libera animam meam a labio mendacii a lingua dolosa

Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

quid detur tibi aut quid adponatur tibi ad linguam dolosam

Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

sagittae potentis acutae cum carbonibus iuniperorum

Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

heu mihi quia peregrinatio mea prolongata est habitavi cum tabernaculis Cedar

Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

multum peregrinata est anima mea

Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

cum odientibus pacem ego pacifica loquebar et illi bellantia