Jonah 2

2:1

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.

Yunus balığın karnından Tanrısı RAB’be şöyle dua etti:

2:2

Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk

“Ya RAB, sıkıntı içinde sana yakardım, Yanıtladın beni. Yardım istedim ölüler diyarının bağrından, Kulak verdin sesime.

2:3

og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.

Beni engine, denizin ta dibine fırlattın. Sular sardı çevremi. Azgın dalgalar geçti üzerimden.

2:4

Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

‘Huzurundan kovuldum’ dedim, ‘Yine de göreceğim kutsal tapınağını.’

2:5

Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.

Sular boğacak kadar kuşattı beni, Çevremi enginler sardı, Yosunlar dolaştı başıma.

2:6

Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,

Dağların köklerine kadar battım, Dünya sonsuza dek sürgülendi arkamdan; Ama, ya RAB, Tanrım, Canımı sen kurtardın çukurdan.

2:7

til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!

Soluğum tükenince seni andım, ya RAB, Duam sana, kutsal tapınağına erişti.

2:8

Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.

Değersiz putlara tapanlar, Vefasızlık etmiş olurlar.

2:9

De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.

Ama şükranla kurban sunacağım sana, Adağımı yerine getireceğim. Kurtuluş senden gelir, ya RAB!”

2:10

Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.

RAB balığa buyruk verdi ve balık Yunus’u karaya kustu.