Psalms 120

En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

(O cîntare a treptelor.) Către Domnul strig în strîmtorarea mea, şi El m'ascultă.

Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Doamne, scapă-mi sufletul de buza mincinoasă, de limba înşelătoare!

Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Ce-ţi dă El ţie, ce-ţi aduce El ţie, limbă înşelătoare!

Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Săgeţi ascuţite de războinic, cu cărbuni aprinşi de ieniper.

Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Vai de mine că locuiesc la Meşec, că locuiesc în corturile Chedarului!

Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Destul mi -a locuit sufletul lîngă cei ce urăsc pacea.

Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Eu sînt pentru pace; dar deîndată ce vorbesc eu, ei sînt pentru război.