Psalms 130

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

He waiata; he pikitanga. I karanga ahau ki a koe, e Ihowa, i roto i nga hohonu.

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

E te Ariki, whakarongo mai ki toku reo: kia anga mai ou taringa ki toku reo inoi.

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Me i maharatia e koe nga kino, e Ihowa, ko wai, e te Ariki, e tu?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Otira he muru hara tau, e wehingia ai koe.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

E tatari ana ahau ki a Ihowa; e tatari ana toku wairua: e tumanako ana hoki ahau ki tana kupu.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Ko te taringa o toku wairua i te Ariki nui atu i to te hunga e whanga ana ki te ata; ae, i to te hunga e whanga ana ki te ata.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

E Iharaira, kia tumanako ki a Ihowa, kei a Ihowa hoki te mahi tohu, a kei a ia te hokonga nui.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

A mana a Iharaira e hoko i roto i ona he katoa.