Psalms 129

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

Canto dei pellegrinaggi. Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza! Lo dica pure Israele:

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza; eppure, non hanno potuto vincermi.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Degli aratori hanno arato sul mio dorso, v’hanno tracciato i loro lunghi solchi.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

L’Eterno è giusto; egli ha tagliato le funi degli empi.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Siano confusi e voltin le spalle tutti quelli che odiano Sion!

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Siano come l’erba dei tetti, che secca prima di crescere!

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

Non se n’empie la mano il mietitore, né le braccia chi lega i covoni;

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

e i passanti non dicono: La benedizione dell’Eterno sia sopra voi; noi vi benediciamo nel nome dell’Eterno!