Psalms 129

Canto dei pellegrinaggi. Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza! Lo dica pure Israele:

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza; eppure, non hanno potuto vincermi.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

Degli aratori hanno arato sul mio dorso, v’hanno tracciato i loro lunghi solchi.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

L’Eterno è giusto; egli ha tagliato le funi degli empi.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Siano confusi e voltin le spalle tutti quelli che odiano Sion!

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Siano come l’erba dei tetti, che secca prima di crescere!

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Non se n’empie la mano il mietitore, né le braccia chi lega i covoni;

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

e i passanti non dicono: La benedizione dell’Eterno sia sopra voi; noi vi benediciamo nel nome dell’Eterno!

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!