Psalms 114

Quando Israele uscì dall’Egitto, e la casa di Giacobbe di fra un popolo dal linguaggio strano,

Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

Giuda divenne il santuario dell’Eterno; Israele, suo dominio.

da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike.

Il mare lo vide e fuggì, il Giordano tornò addietro.

Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.

I monti saltarono come montoni, i colli come agnelli.

Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.

Che avevi, o mare, che fuggisti? E tu, Giordano, che tornasti addietro?

Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,

E voi, monti, che saltaste come montoni, e voi, colli, come agnelli?

I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?

Trema, o terra, alla presenza del Signore, alla presenza dell’Iddio di Giacobbe,

For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,

che mutò la roccia in istagno, il macigno in sorgente d’acqua.

han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!