Psalms 52

Niçin kötülüğünle böbürlenirsin, ey kabadayı, Tanrı’nın sadık kullarına karşı Bütün gün dilin yıkım tasarlar Keskin ustura gibi, ey hilekâr.

Til sangmesteren; en læresalme av David,

Niçin kötülüğünle böbürlenirsin, ey kabadayı, Tanrı’nın sadık kullarına karşı Bütün gün dilin yıkım tasarlar Keskin ustura gibi, ey hilekâr.

da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.

İyilikten çok kötülüğü, Doğru konuşmaktan çok yalanı seversin. Sela

Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.

Seni hileli dil seni! Her yıkıcı sözü seversin.

På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!

Ama Tanrı seni sonsuza dek yıkacak, Seni kapıp çadırından fırlatacak, Yaşam diyarından kökünü sökecek. Sela

Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.

Doğrular bunu görünce korkacak, Gülerek şöyle diyecekler:

Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!

“İşte bu adam, Tanrı’ya sığınmak istemedi, Servetinin bolluğuna güvendi, Başkalarını yıkarak güçlendi!”

Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.

Ama ben Tanrı’nın evinde yeşeren zeytin ağacı gibiyim, Sonsuza dek Tanrı’nın sevgisine güvenirim.

Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:

Sürekli sana şükrederim yaptıkların için, Sadık kullarının önünde umut bağlarım, Çünkü adın iyidir.

Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap. Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid. Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.