Psalms 1

Ferice de omul care nu se duce la sfatul celor răi, nu se opreşte pe calea celor păcătoşi, şi nu se aşează pe scaunul celor batjocoritori!

Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

Ci îşi găseşte plăcerea în Legea Domnului, şi zi şi noapte cugetă la Legea Lui!

men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

El este ca un pom sădit lîngă un izvor de apă, care îşi dă rodul la vremea lui, şi ale cărui frunze nu se veştejesc: tot ce începe, duce la bun sfîrşit.

Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

Nu tot aşa este cu cei răi: ci ei sînt ca pleava, pe care o spulberă vîntul.

Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

Deaceea cei rău nu pot ţinea capul sus în judecăţii, nici păcătoşii în adunarea celor neprihăniţi.

Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

Căci Domnul cunoaşte calea celor neprihăniţi, dar calea păcătoşilor duce la pieire.

For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.