Psalms 27

Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

RAB benim ışığım, kurtuluşumdur, Kimseden korkmam. RAB yaşamımın kalesidir, Kimseden yılmam.

Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.

Hasımlarım, düşmanlarım olan kötüler, Beni yutmak için üzerime gelirken Tökezleyip düşerler.

Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.

Karşımda bir ordu konaklasa, Kılım kıpırdamaz, Bana karşı savaş açılsa, Yine güvenimi yitirmem.

Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.

RAB’den tek dileğim, tek isteğim şu: RAB’bin güzelliğini seyretmek, Tapınağında O’na hayran olmak için Ömrümün bütün günlerini O’nun evinde geçirmek.

For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.

Çünkü O kötü günde beni çardağında gizleyecek, Çadırının emin yerinde saklayacak, Yüksek bir kaya üzerine çıkaracak beni.

Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.

O zaman çevremi saran düşmanlarıma karşı Başım yukarı kalkacak, Sevinçle haykırarak kurbanlar sunacağım O’nun çadırında, O’nu ezgilerle, ilahilerle öveceğim.

Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!

Sana yakarıyorum, ya RAB, kulak ver sesime, Lütfet, yanıtla beni!

Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.

Ya RAB, içimden bir ses duydum: “Yüzümü ara!” dedin, İşte yüzünü arıyorum.

Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!

Yüzünü benden gizleme, Kulunu öfkeyle geri çevirme! Bana hep yardımcı oldun; Bırakma, terk etme beni, Ey beni kurtaran Tanrı!

For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.

Annemle babam beni terk etseler bile, RAB beni kabul eder.

Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!

Ya RAB, yolunu öğret bana, Düşmanlarıma karşı Düz yolda bana öncülük et.

Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.

Beni hasımlarımın keyfine bırakma, Çünkü yalancı tanıklar dikiliyor karşıma, Ağızları şiddet saçıyor.

O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -

Yaşam diyarında RAB’bin iyiliğini göreceğimden kuşkum yok.

Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!

Umudunu RAB’be bağla, Güçlü ve yürekli ol; Umudunu RAB’be bağla!