Jeremiah 14

Dette er Herrens ord som kom til Jeremias den gang da tørken var:
Detta är det HERRENS ord som kom till Jeremia angående torkan.
Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.
 Juda ligger sörjande,      dess portar äro förfallna,  likasom i sorgdräkt      luta de mot jorden,  och ett klagorop stiger      upp från Jerusalem.Jes, 3,6. Jer. 12,4. Klag. 1,4. 2,8.
De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode.
 Stormännen där      sända de små efter vatten,  men när de komma till dammarna,      finna de intet vatten;  de måste vända tillbaka      med tomma kärl.  De stå där med skam och blygd      och måste hölja över sina huvuden.
For jordens skyld, som er forferdet fordi det ikke kommer regn i landet, er jordbrukerne skuffet, de tilhyller sitt hode.
 För markens skull, som ligger vanmäktig,  därför att intet regn faller på jorden,  stå åkermännen med skam      och måste hölja över sina huvuden.Joel 1,11.
For endog hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress,
 Ja, också hinden på fältet      övergiver sin nyfödda kalv,      därför att intet grönt finnesJoel 1,18.
og villesler står på bare hauger, de snapper efter været som sjakaler, deres øine vansmekter fordi det ikke er urter.
 Och vildåsnorna stå på höjderna  och flämta såsom schakaler;  deras ögon försmäkta,      därför att gräset är borta.
Om våre misgjerninger vidner mot oss, Herre, så vis oss dog nåde for ditt navns skyld! For mange er våre overtredelser, mot dig har vi syndet.
 Om än våra missgärningar      vittna emot oss,  så hjälp dock, HERRE,      för ditt namns skull.  Ty vår avfällighet är stor;      mot dig hava vi syndat.
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?
 Du Israels hopp      dess frälsare i nödens tid,  varför är du såsom en främling i landet,  lik en vägfarande som slår upp sitt tält      allenast för en natt?
Hvorfor vil du være som en skrekkslagen mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Og enda bor du midt iblandt oss, Herre, og vi er kalt med ditt navn; la oss ikke fare!
 Varför är du lik en rådlös man,  lik en hjälte som icke kan hjälpa?  Du bor ju dock mitt ibland oss, HERRE,  och vi äro uppkallade efter ditt namn;  så övergiv oss då icke.
Så sier Herren om dette folk: Således vil de gjerne vanke omkring; sine føtter holder de ikke tilbake, og Herren har ikke behag i dem; nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.
 Så säger HERREN om detta folk:  På detta sätt driva de gärna omkring,  de hålla icke sina fötter i styr.  Därför har HERREN intet behag till dem;  nej, han kommer nu ihåg deras missgärning  och hemsöker deras synder.Jer. 2,23, 31. Hos. 8,3. 9,9.
Og Herren sa til mig: Du skal ikke bede om noget godt for dette folk.
Och HERREN sade till mig: Du må icke bedja om något gott för detta folk.Jer. 7,16. 11,14.
Når de faster, hører jeg ikke på deres rop, og når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem; men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.
Ty om de än fasta, så vill jag dock icke höra deras rop, och om de än offra brännoffer och spisoffer så har jag intet behag till dem, utan vill förgöra dem med svärd, hungersnöd och pest.Ords. 1,28. Jes. 1,15. Jer. 6,20. 11,11. Hes. 8,18. Am. 5,22.Mik. 3,4.
Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Profetene sier jo til dem: I skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme eder, men sikker fred vil jeg gi eder på dette sted.
Då sade jag: »Ack Herre, HERRE! Profeterna säga ju till dem: I skolen icke se något svärd, ej heller skall hungersnöd träffa eder, nej, en varaktig frid skall jag giva eder på denna plats.»Jer. 5,12.
Men Herren sa til mig: Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for eder.
Men HERREN sade till mig: Profeterna profetera lögn i mitt namn; jag har icke sänt dem eller givit dem någon befallning eller talat till dem. Lögnsyner och tomma spådomar och fåfängligt tal och sina egna hjärtans svek är det de profetera för eder.Jer. 23,21. 27,14 f. 29,8 f.
Derfor sier Herren så om de profeter som taler i hans navn uten at han har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette land: Ved sverd og ved hungersnød skal de utryddes disse profeter.
Därför säger HERREN så om de profeter som profetera i mitt namn, fastän jag icke har sänt dem, och som säga att svärd och hungersnöd icke skola komma i detta land: Jo, genom svärd och hunger skola dessa profeter förgås.
Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er nogen til å begrave dem, de selv, deres hustruer, deres sønner og deres døtre; og jeg vil utøse deres ondskap over dem.
Och folket som de profetera för, både män och hustrur, både söner och döttrar, skola komma att ligga på Jerusalems gator, slagna av hunger och svärd, och ingen skall begrava dem; och jag skall utgjuta deras ondska över dem.
Og du skal si dette ord til dem: Mine øine feller tårer natt og dag og holder ikke op; for jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulægelig sår.
Men du skall säga till dem detta ord:  Mina ögon flyta i tårar      natt och dag      och få ingen ro,  ty jungfrun, dottern mitt folk      har drabbats av stor förstöring,      av ett svårt och oläkligt sår.Jer. 9,1. 10,19. 13,17. 30,12. Klag. 1,2, 18. 2,18. 3,48.
Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått ihjel ved sverd, og går jeg inn i byen, se, der ligger de som pines av hunger; for både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner.
 Om jag går ut på marken,      se, då ligga där svärdsslagna män;  och kommer jag in i staden,      så mötes jag där av hungerns plågor.  Ja, både profeter och präster      nödgas draga från ort till ort,      till ett land som de icke känna.
Har du da aldeles forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er nogen lægedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.
 Har du då alldeles förkastat Juda?  Har din själ begynt försmå Sion?  Eller varför har du slagit oss så,      att ingen kan hela oss?  Vi bida efter frid,      men intet gott kommer,  efter en tid då vi skulle bliva helade,      men se, förskräckelse kommer.Jer. 8,15.
Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot dig.
 HERRE, vi känna vår ogudaktighet,      våra fäders missgärning,      ty vi hava syndat mot dig.Ps. 106,6. Jer. 3,25. Dan. 9,8.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss!
 För ditt namns skull,      förkasta oss icke,  låt din härlighets tron      ej bliva föraktad;  kom ihåg ditt förbund med oss,      och bryt det icke.Jer. 3,17.
Er det vel iblandt hedningefolkenes falske guder nogen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på dig; for du har gjort alle disse ting.
 Finnas väl bland hedningarnas      fåfängliga avgudar      sådana som kunna giva regn?  Eller kan himmelen av sig själv      låta regnskurar falla?  Är det icke dig,      HERRE, vår Gud,      som vi måste förbida?  Det är ju du      som har gjort allt detta.Job 5,10. Ps. 135,7. 147,8. Apg. 14,15 f.