James 4

Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
Varav uppkomma strider, och varav tvister bland eder? Månne icke av de lustar som föra krig i eder lemmar?Rom. 7:23. 1 Petr. 2:11.
I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
I ären fulla av begärelser, men haven dock intet; I dräpen och hysen avund, men kunnen dock intet vinna; och så tvisten och striden I. I haven intet, därför att I icke bedjen.Ps. 66:18.
I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
Dock, I bedjen, men I fån intet, ty I bedjen illa, nämligen för att kunna i edra lustar förslösa vad I fån.Job 27:8 f. 35:12 f. Ords. 1:28 f. Jes. 1:15. Joh. 15:7.1 Joh. 5:14.
I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
I trolösa avfällingar, veten I då icke att världens vänskap är Guds ovänskap? Den som vill vara världens vän, han bliver alltså Guds ovän.Matt. 6:24. Joh. 15:19. 17:14. 2 Kor. 11:2. 1 Joh. 2:15.
Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Eller menen I att detta är ett tomt ord i skriften: »Med svartsjuk kärlek trängtar den Ande som han har låtit taga sin boning i oss»?2 Mos. 34:14.
Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Men så mycket större är den nåd han giver; därför heter det: »Gud står emot de högmodiga, men de ödmjuka giver han nåd.»Job 22:29. Ords. 3:34. 29:23. Syr. 3:18. 1 Petr. 5:5 f.
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
Så varen nu Gud underdåniga, men stån emot djävulen, så skall han fly bort ifrån eder.Ef. 4:27. 6:11 f. 1 Petr. 5:8 f. 1 Joh. 5:18.
hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
Nalkens Gud, så skall han nalkas eder. Renen edra händer, I syndare, och gören edra hjärtan rena, I människor med delad håg.Jes. 1:18 f. Sak. 1:3.
Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
Kännen edert elände och sörjen och gråten. Edert löje vände sig i sorg och eder glädje i bedrövelse.Luk. 6:25.
Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
Ödmjuken eder inför Herren, så skall han upphöja eder.Luk. 14:11.
Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
Förtalen icke varandra, mina bröder. Den som förtalar en broder eller dömer sin broder, han förtalar lagen och dömer lagen. Men dömer du lagen, så är du icke en lagens görare, utan dess domare.3 Mos. 19:16. Ps. 15:3. Matt. 7:1. Rom. 2:1. 14:4. 1 Kor. 4:5. 1 Petr. 2:1.
Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
En är lagstiftaren och domaren, han som kan frälsa och kan förgöra. Vem är då du som dömer din nästa?
Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
Hören nu, I som sägen: »I dag eller i morgon vilja vi begiva oss till den och den staden, och där vilja vi uppehålla oss ett år och driva handel och skaffa oss vinning» --Ords. 27:1. Luk. 12:16 f.
I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
I veten ju icke vad som kan ske i morgon. Ty vad är edert liv? En rök ären I, som synes en liten stund, men sedan försvinner.Ps. 39:6 f. Jes. 40:6.
Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
I borden fastmera säga: »Om Herren vill, och vi får leva, skola vi göra det, eller det.»Apg. 18:21.
Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
Men nu talen I stora ord i eder förmätenhet. All sådan stortalighet är ond.1 Kor. 5:6.
Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
Alltså, den som förstår att göra vad gott är, men icke gör det, för honom bliver detta till synd.Luk. 12:47. Rom. 14:23.