Ezekiel 8

Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.

Na i te ono o nga tau, i te ono o nga marama, i te rima o nga ra o te marama, e noho ana ahau i roto i toku whare, me te noho ano nga kaumatua o Hura i toku aroaro, na ka tau iho te ringa o te Ariki, o Ihowa, ki runga ki ahau i reira.

Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.

Na ka titiro atu ahau, nana, ko tetahi ahua me te mea he ahi ki te titiro atu; i tona hope a whakararo, he ahi ki te titiro atu; i tona hope ano a whakarunga, he wherikotanga ki te titiro atu, he mea rite te kara ki to te amipere.

Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

Na ka totoro mai te ahua o te ringa, a hopukia ana ahau e ia i tetahi o nga makawe o toku matenga: katahi ahau ka hapainga atu e te wairua ki waenganui o te whenua, o te rangi, a kawea ana ahau e ia ki Hiruharama, he whakakitenga hoki na te Atua, ki te kuwaha o te keti o to roto marae e anga ana ki te raki; kei reira nei te nohoanga o te whakapakoko o te hae, e puta ai te hae.

Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.

Na i reira ano te kororia o te Atua o Iharaira, he pera me te kitenga i kitea e ahau ki te mania.

Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.

Katahi ka mea ia ki ahau, E te tama a te tangata, tena ra, anga atu ou kanohi ra te ara ki te raki. Heoi ka anga oku kanohi ra te ara ki te raki, nana, i te taha ki te raki, i te kuwaha o te aata, ko tenei whakapakoko o te hae i te tomokanga atu.

Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.

A ka mea ia ki ahau, E te tama a te tangata, ka kite ranei koe i ta ratou e mea nei? ara i nga mea whakarihariha nui e mahia nei e te whare o Iharaira ki konei, e matara ai ahau i toku wahi tapu? otiia tera koe e kite ano i etahi atu mea whakarih ariha nunui.

Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.

Na ka kawea ahau e ia ki te kuwaha o te marae; a, no taku tirohanga atu, nana, ko tetahi puta i te taiepa.

Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.

Katahi ia ka mea ki ahau, E te tama a te tangata, tena, keria te taiepa; a, i taku keringa i te taiepa, na ko tetahi kuwaha.

Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!

A ka mea tera ki ahau, Haere ki roto, kia kite ai koe i nga mea whakarihariha, i nga mea kino e mahia nei e ratou ki konei.

Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

Heoi haere ana ahau ki roto, a ka kite; na, ko nga ahua katoa o nga mea ngokingoki, o nga kararehe whakarihariha, me nga whakapakoko katoa o te whare o Iharaira, he mea tuhituhi ki te taha o te whare a taka noa, taka noa.

Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.

A i o ratou aroaro e tu ana e whitu tekau nga tangata, no nga kaumatua o te whare o Iharaira, a i waenganui o ratou e tu ana ko Iaatania tama a Hapana, he tahu whakakakara i te ringa o tenei, o tenei; a i kake whakarunga te kakara o te kapua o t e whakakakara.

Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

Katahi ia ka mea ki ahau, Kua kite ranei koe, e te tama a te tangata, i ta nga kaumatua o te whare o Iharaira e mea nei i te pouri, ia tangata, ia tangata, i ona whare whakaahua? e ki ana hoki ratou, E kore a Ihowa e kite i a tatou; kua mahue te whenua i a Ihowa.

Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.

I mea mai ano ia ki ahau, Tera koe e kite ano i etahi atu mea whakarihariha nunui e mahia ana e ratou.

Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus.

Katahi ahau ka kawea e ia ki te kuwaha o te keti o te whare o Ihowa, e anga ana whaka te raki; na ko nga wahine e noho ana i reira, e tangi ana ki a Tamutu.

Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.

Katahi ia ka mea ki ahau, Ka kite ranei koe i tenei, e te tama a te tangata? Tera koe e kite ano i etahi mea whakarihariha nunui atu i enei.

Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.

Na ka kawea ahau e ia ki to roto marae o te whare o Ihowa; nana, i te kuwaha o te temepara o Ihowa, i te takiwa o te whakamahau, o te aata, ko etahi tangata, ki te whakaaro iho e rua tekau ma rima, ko o ratou tuara e anga ana ki te temepara o Ih owa, ko o ratou mata ki te rawhiti; e koropiko ana ratou ki te ra whaka te rawhiti.

Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese.

Katahi ka mea ia ki ahau, Ka kite ranei koe i tenei, e te tama a te tangata? He mea mama noa ake ianei tenei ki te whare o Hura kia mahia e ratou nga mea whakarihariha e mahia nei e ratou ki konei? na ratou hoki i kapi ai te whenua i te tutu, a hoki mai ana ratou ki te whakapataritari i ahau: nana, kei te whakapa ano ratou i te manga ki to ratou ihu.

Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.

Na ka mahi ano ahau i runga i te weriweri; e kore toku kanohi e manawapa, e kore ano ahau e tohu; ahakoa nui to ratou reo e karanga ai ki oku taringa, e kore ahau e rongo ki a ratou.